Fagprogrammet

Mer enn 90 foredragsholdere dekket de fleste temaer innen odontologien. På tradisjonelt vis åpnet møtet med prekongress-kurser og seminarer, deretter var det fire dager med forelesninger, symposier, work-shops, posterpresentasjoner, rapporter og dentalutstilling. Temamessig kunne kongressen funnet sted overalt i verden, men mange av forelesningene var rimelig nok vinklet mot situasjonen i Kina, der både tannhelsesituasjonen og tilbudet til befolkningen (1,3 milliarder) varierer stort.

Odontologi i Kina

Totalt sett regner man med at det i Kina i dag er drøyt 56 000 tannleger, dvs. en ratio på 1: 35 000. Fordelingen er imidlertid svært skjev, de fleste lisensierte og universitetsutdannede tannlegene lever og arbeider i storbyene (1: 10 000), mens det i mindre byer og på landsbygdene både er dårligere utdannede (middle-level) og ekstremt få tannleger (1: 100 000). Man regner med at mer enn en milliard mennesker verken har noe tilbud om eller kan betale for tannbehandling, og det er videre rapportert at 5,2 prosent av kineserne aldri har vært hos tannlege.

Til tross for at Kina var først ute med å beskrive såvel bruk av tannbørste som amalgam som fyllingsmateriale i kariøse tenner (659 e.kr.), var det bare få og privatdrevne tannlegeskoler og 500 utdannede tannleger før Folkerepublikken ble grunnlagt i 1949. Under kulturrevolusjonen ble det overhodet ikke utdannet tannleger, men nå er det rundt regnet 50 tannlegeskoler som utdanner ca. 2500 tannleger per år. Tradisjonell kinesisk medisin er integrert med vestlig medisin i undervisningen, og studieopplegget er basert på et 3- (middle-level), 5-, og 7-årig system, der det femårige løpet fører frem til en bachelorgrad og basisutdanning som tannlege. De to ekstra årene utgjør et masterprogram som bare finnes ved enkelte av de største universitetene. Det er antatt at dette opplegget gradvis vil bli utvidet til en modell med henholdsvis 5, 7, og 8 års utdanning. Grunnutdanningen er basert på den stomatologiske modellen med felles undervisning med medisinerne i de første to årene, deretter blir det gradvis mer odontologi med et rent klinisk år det siste året. Det blir også drevet problembasert læring.

Spesialitetene i Kina er oral kirurgi og kjeveortopedi, og opplæringen foregår som 6 – 12 måneders klinisk orienterte programmer. Det legges også opp til en systematisk etterutdanning, men både den ordinære utdanningen og etterutdanningen har vært kritisert for å være for teoretisk opplagt, og for at det legges for stor vekt på det akademiske nivået fremfor praktisk klinisk opplæring.

Utdanningen av tannhelsesekretærer, tannpleiere/tannterapeuter og tannteknikere ligger også langt tilbake å ønske. Det foreligger imidlertid utredninger for å forbedre dette, og det estimerte behovet for de ulike yrkesgruppene er henholdsvis 446 000 tannleger, 446 000 tannhelsesekretærer (dental nurses) og 238 000 tannterapeuter.

Flere foredrag tok opp de store utfordringene Kina står overfor når det gjelder å utvikle, gjennomføre og evaluere tannhelseprogrammer, ikke minst i forhold til den milliarden mennesker som lever utenfor de store byene.

Tradisjonell medisin

Tradisjonell medisin i kombinasjon med vestlig medisin ble omtalt i mange sammenhenger, blant annet gjennom akupunktur for å kontrollere smerter og bruk av urtemedisin ved orale problemer i forbindelse med hormonelle endringer ved menopause og ved behandling av periodontitt. Urter i tannkrem er også benyttet ved ulike slimhinnelidelser. Tradisjonell medisins måte å stille diagnosen på virker fremmed etter vestlig tenkemåte, men de kinesiske foredragsholderne så et stort potensial i kombinasjonen moderne teknikker og tradisjonell medisin.

Dentalutstillingen

Utstillingslokalet var stort og oversiktlig og selv om messen var meget godt besøkt, var det god plass til alle. 300 internasjonale og nasjonale utstillere var representert, og selve utstillingen så ikke spesielt mer eksotisk og annerledes ut enn den gjør i Norge. Bortsett kanskje fra at fargeskalaen på unitene varierte fra det som for tiden er moderne her. Ikke syntes det å være spesielt mange nyheter heller. Men det meste av utstyret var, ikke overraskende, vesentlig billigere, så de norske tannlegene så langt etter både herdelamper og snedige intraorale kameraer. Noen tok også sjansen på å handle med seg enkelte ikke-CE-merkede «duppeditter» og annet utstyr.

Faglige retningslinjer

Før og under selve kongressen er det også politiske møter, der både organisasjonens overordnede styringsfunksjoner blir debattert og vedtatt, og der det blir tatt avgjørelser om anbefalinger og faglige retningslinjer. På årets møte vedtok man følgende ni faglige resolusjoner som skal fungere som FDIs felles standarder på verdensbasis:

• Achieving oral health for all – role of the dental team

• Amalgam waste management

• Adverse reactions to resinbased direct filling materials

• Classification of lesions of exposed tooth surfaces

• Effects of dioxin on tooth development

• Endorsement of the use of the WHO international classification of functioning, disability and health

• Ethical international recruitment of oral health professionals

• Root surface caries in adults

• Sucrose substitutes and their role in caries prevention

Alle resolusjonene og informasjon om organisasjonen og alle de ulike komiteene kan for øvrig leses på Internett på adressen: http://www.fdiworldental.org/

Dubai neste

FDI-møtene er ofte ikke bare fag – mange av tannlegene som deltar på FDI-kongressene benytter anledningen til å kombinere fag og ferie med å være med på ulike post-kongress-turer for å se mer av vertslandene. Neste år blir det mulig å utforske Midtøsten. Da er møtestedet «The City of Gold», Dubai, fra 24.–27. oktober. Og året deretter, i 2008, blir møtet holdt i Stockholm